Christiania torv 1 - Høyesterett

Den dømmende makt

Et sentralt prinsipp for utsendingene som møttes på Eidsvoll for å utforme en grunnlov, var at makten skulle fordeles på en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt. Høyesterett skulle være den øverste domstolen. Eidsvollsgrunnloven bestemte at en høyesterett skulle organiseres så snart mulig. Det tok likevel tid. De syv medlemmende av Høyesterett møttes første gang 30. juni 1815 under ledelse av høyesterettsjustitiarius Johan Randulff Bull.

Høyesterett i Lagtingssalen

Mangelen på egnede lokaler var et problem for statsmaktene i mange tiår etter at Norge ble en selvstendig stat i 1814. Verst gikk det ut over Høyesterett, som måtte finne seg i bli flyttet til fem ulike lokasjoner i løpet av 1800-tallet. Ingen av bygningene var egnet eller store nok. Høyesterett skulle egentlig ha møttes til sin aller første sesjon i Stiftsgården, i Rådhusgata 13, men ingenting var gjort i stand der. I stedet fikk Høyesterett låne biblioteket i Katedralskolen i Dronningens gate 15 av Stortinget. Biblioteket ble brukt som sal for Lagtinget, en av Stortingets to avdelinger.

Litt pomp og prakt

Etter tradisjon fra den dansk-norske unionstiden, ble Høyesteretts åpning forkynt i byen av to herolder, på samme måte som ved Stortingets åpning. Selv om åpningen var høytidelig, var de seremonielle formene beskjedne i forhold til forbildet i København. I den fattige norske staten var selv denne nøysomme seremonien under diskusjon. Finansministeren ville i 1840 kutte ut seremonien for å spare statskassen for 22 speciedaler. Seremonien unngikk sparekniven, men ble avskaffet i 1870.

Stiftsgården

Biblioteket i Katedralskolen ble for kaldt på vinteren til å ha møter der. Høyesterett hadde derfor noen møter de første årene i Stiftsgården, i noen rom i første etasje. Lokalene var alt for små til både møtesal, kontor og arkiv. Egentlig var andre etasje mye mer egnet, men der holdt Akershus stiftsoverrett til, som den hadde gjort siden unionstiden med Danmark. Mange lurte på hvorfor landets høyeste domstol måtte ta til takke med dårligere lokaler enn en lavere rettsinstans. Stiftsoverretten ble etter hvert henvist til en annen gård, men i mellomtiden hadde Justisdepartementet leid lokalet på Christiania torv til Høyesterett

Det gamle rådhus

Mellom 1821 og 1846 holdt Høyesterett til i andre etasje i bygningen på Christiania torv, som i sin tid var byens første rådhus. Lokalene var lite egnet, mange av assessorene klagde på uverdigheten ved at rikets øverste domstol måtte ta til takke med så dårlige lokaler. Rettens møter foregikk i en forholdsvis smal sal. Halvparten av retten måtte retten sitte rett ved kakkelovnen, hvor det var uutholdelig varmt. Den andre halvparten satt rett ved vinduene, og frøs. Det måtte stadig luftes, men inn vinduene kom røyk fra første etasje. Det var ikke nok plass arkiv. Justissekretariatet, som utgjorde Høyesteretts kontor og administrasjon, holdt til et annet sted i byen.

I enkefru Bøllings gård

I 1846 inngikk staten avtale om å leie en gård i Dronningens gate 18, som tilhørte enkefru Bølling. Den var nyoppført, og ble innredet spesielt for Høyesterett. Også her var det for smått, men i det minste var lokalet innredet mer hensiktsmessig for leietakerne. Dronningens gate 18 ble Høyesteretts hjem i nesten 50 år.

Paleet

Helt siden 1820-tallet ble det arbeidet med planer for oppføring av en bygning hvor blant annet Høyesterett skulle holde til. Planene ble hele tiden utsatt, på grunn av mangel på midler, eller andre prioriteringer. Da Dronningens gate 18 skulle rives i 1898, for å gi plass til en nytt, stort bygg, ble det omsider fart på byggeplanene. Mens byggingen pågikk, måtte Høyesterett ut på enda en flytting. Denne gangen ble det opphold i den gamle kongeboligen Paleet.

Justisbygningen

Den nye «Justisbygningen» sto ferdig i 1903, på en tomt ved Akersgata. Høyesterett måtte dele bygningen med de to andre rettsinstansene ved sete i Kristiania, byretten og lagmannsretten. Etter at Høyesterett overtok hele bygningen fra 1996, heter bygningen Høyesteretts hus.