Christiania torv
I 1624 brenner middelalderbyen Oslo, og kong Christian IV bygger en ny by ved Akershus festning som han kaller Christiania.
Christiania torv ble den nye byens første torg og her ble også byens første kirke bygget i 1639.
A part of the tour Her skal byen ligge
I 1624 er Norge i union med Danmark og kongen, Christian IV, ønsker å flytte hele byen etter den store brannen i Bjørvika. Han ser på kartet, peker på området ved Akershus festning og sier «her skal byen ligge!».
Skulpturen midt på Christiania Torv viser hansken til Christian i det han peker på kartet. Byen ble omkranset av voller og en mur på alle sider så det skulle være vanskelig for fiender å ta seg inn.
Christian IV gav også byen et nytt navn. Den skulle hete Christiania, etter han selv.
Byens torg
Christiania torv ble den nye byens først torg. Hit kom bønder fra områdene rundt til markedet og solgte varene sine.
Eiendommene rundt torget var byens beste og her ble også byens første rådhus bygget.
Kongen fikk bygget Hellig trefoldighets kirke til bymenigheten på torget. Kirken stod ferdig i 1639. Kirken og staten hang tett sammen, og biskoper og prester ble utnevnt av kongen.
Murtvang
Kongen innførte også murtvang for å forhindre brann. Alle som ønsket å bygge hus innenfor bymuren måtte bygge de opp i tegl eller stein.
Man lærte den nye måten å bygge hus på fra Danmark og Holland. Ikke alle hadde råd til å bygge hus i mur, og det dukket derfor opp områder med små trehus på utsiden av byen, tett opptil bymuren.
Noen tillot seg også å bygge i bindingsverksteknikk inne i byen. Vi ser et eksempel på dette på Anatomigården, det gule huset på Christiania Torv. Dette er en byggemåte som kombinerer trestokker med murstein. Dette ble ganske vanlig etter hvert, og man kunne se mange slike hus i byen.
Kvadraturen
Når Christian IV planla hvordan den nye byen skulle se ut, så tegnet han den som et rutenett. Dette var typisk for denne tiden, og flere andre byer både i Norge og i Europa har en slik byplan.
I Europa var det på denne tiden populært å lage kunst og arkitektur i en stil som kalles «Barokken». I denne stilen var geometriske rutenettet et ideal når det kom til planlegging av hvordan byer skulle se ut.
Rutenettet i Christiania bestod av hus plassert i kvadratformede kvartaler, derav dagens navn Kvadraturen. Gatene mellom kvartalene var brede, for å hindre at nye branner skulle spre seg.
Hellig trefoldighets kirke
Hellig trefoldighetskirke var et rennesansebyggverk. Grunnmuren var i gråstein, og veggene i rød teglstein, mens det rundt hovedinngangen var tilhugget naturstein.
Taket skulle være i tre, men det fikk Christian IV satt en stopper for da han besøkte byen under byggingen i 1635. Kongen insisterte på steinhvelv på grunn av brannfaren med tretak. På tross av dette ble ikke kirken forskånet for brann. 21.april 1686 slo lynet ned i kirken og det oppstod en større brann.
Det ble bestemt at kirken skulle rives og at en ny skulle bygges, men denne ganen utenfor byvollene. Den nye kirken ble bygget ved det som i dag er Stortorvet og stod ferdig i 1697.
Byens torg ble også flyttet dit i 1736, dette gjorde at sentrum i byen ble forskjøvet og flyttet nord og østover, det gamle torget var ikke lenger byens midtpunkt.