Dronningens gate/Prinsens gate – Departementsgården

Generalitetsgården

Gården ble oppført i teglstein i to etasjer i 1714, for kjøpmann Tøger Eriksen Grøn. Etter datidens mote, hadde den skiftevis røde og gule murstein. Fra 1760 var gården i statens eie, som embetsbolig for kommanderende general og kontor for Generalitetskollegiet. Gården kaltes derfor Generalitetsgården.

I 1814 fikk nesten alle de nye norske departementene kontor i Generalitetsgården, eller Departementsgården, som den fra da ble kalt. Men departementene hadde lite plass. Statsråd Diriks i Justis og politidepartementet klagde i 1824 på at han helt siden 1814 måtte ha departementets kontorer i sin egen, leide privatbolig.

Utvidelse

Litt bedre ble det da Staten etter hvert kjøpte nabogården, Latinskolens (Katedralskolens) gård. Staten hadde leid lokalene til bruk som stortingssal siden 1814. De to eiendommene ble etter det slått sammen, og fikk adressen Dronningens gate 15. Etter hvert som departementene vokste, flyttet de ut, til andre lokaler rundt omkring i byen som staten enten eide eller leide.

Departementene

De fem første norske departementene ble opprettet av Christian Frederik 2. mars 1814 etter at han hadde erklært seg selv som regent i Norge. På slutten av året, etter at grunnloven var blitt revidert og unionen med Sverige var inngått, ble regjering og departementer opprettet på nytt. Da var det seks departementer: kirkedepartement, justisdepartement, politidepartement, indredepartement, finansdepartement og armédepartement. Departementsstrukturen og arbeidsfordelingen mellom dem ble ofte justert, men i 1900 var det fortsatt bare syv departementer, langt på vei med samme arbeidsdeling. I 1814 var det 60 ansatte i departementene. I takt med utbyggingen av statsapparatet, nye oppgaver og folkevekst, vokste også departementene i størrelse. I 1884 hadde departementene 368 ansatte.

Regjeringsbygningen

Etter at ulike planer for et nytt regjeringsbygg var blitt lagt til side i løpet av 1800-tallet, startet i 1898 omsider byggingen av et regjeringskompleks etter tegninger av Henrik Bull. Det ble liggende oppe mellom Akersgata og Møllergata, like ved et område hvor Kristiania samtidig planla å bygge et nytt rådhus. I 1906 flyttet Finansdepartementet, Arbeidsdepartementet, Statssekretariatet (dagens Statsministerens kontor) samt noen andre statlige kontorer inn i det som skulle være den søndre fløyen av en mye større bygning. Pengemangel gjorde imidlertid at det aldri ble noe av de andre byggetrinnene. Mer bygging ble det ikke før på slutten av 1950-tallet da Høyblokka ble oppført. Senere kom Y-blokka og S-blokka, og departementene flyttet også inn i bygninger på andre adresser inntil selve regjeringskvartalet. Mange av bygningene er nå revet eller forlatt etter bombeangrepet 22. juli 2011. Igjen er flere av departementene midlertidig tilbake i Kvadraturen.