Fra Oslo til Christiania og til Oslo igjen
Det Oslo vil kjenner i dag har gjennomgått mange forandringer. Byen har ligget ulike steder, hatt forskjellige navn og vært gjennom flere grensejusteringer. Grensene har sett forskjellige ut. Det har vært voller med porter, gater, elver og grensesteiner. Dagens Oslo er også et resultat av sammenslåingen av to kommuner.
A part of the tour Her skal byen ligge
Fra Oslo til Christiania
Omkring år 1000 vokste et lite tettsted fram på halvøya mellom Alnaelva i øst og Bjørvika i vest, i det området som i dag heter Gamlebyen. Tettstedet vokste seg større, men mange av gatene forble smale og husene sto tett og var bygget i tre. Dette Oslo var derfor sterkt utsatt for brann. Gjennom århundrene la flere større og mindre branner deler av byen i aske, før den på nytt ble gjenoppbygd.
Etter den tre dager lange bybrannen i 1624 bestemte kong Christian IV at byen skulle gjenreises et annet sted. Han fikk anlagt et gatenett i Akershagen inntil Akershus slott, og oppkalte den nye byen etter seg selv – Christiania.
Det nye Christiania strakte seg fra sjøen (den gang ved nåværende Dronningens gate) og vestover til Pipervika, der sjøen gikk inn til det som nå heter Stortingsgata. Grensen mot nord fulgte stort sett dagens Karl Johans gate.
Den nye byen Christiania var en annerledes by enn det gamle Oslo. Kongens begrunnelse for å anlegge byen på østsiden av Bjørvika var at da lå den nærmere Akershus festning og ville dermed være med å beskytte festningen, samtidig som festningen også ville fungere som byens beskytter.
Christiania ble først bygget som et slags citadelle med festningen innerst, byen rundt festningen, høye forsvarsvoller rundt byen og vollgraver helt ytterst. Vollene ble bygget av stein og jord fra kjellerutgravinger inne i byen og beplantet med gress.
Det var tre voller inn til byen: Piperviksporten, Store vollport i forlengelse av Kongens gate og Lille vollport som førte inn til Dronningens gate. Portene ble stengt om kvelden og det var straffbart å besøke eller forlate byen utenom reglementert tid. Det skulle være så å si umulig å ta seg inn i byen for uvedkommende.