Grev Wedels plass
I årene etter at Akershus festning var nedlagt som aktiv festning planla staten å bygge ut nye hovedstadsinstitusjoner ved Bankplassen og Grev Wedels plass. På Grev Wedels plass var det tenkt bygninger for Stortinget og Høyesterett. I 1836 nedla militære myndigheter byggeforbud her, og planene måtte legges vekk. Selskabet for Oslo Byes Vel foreslo i 1840-årene å opparbeide plassen som park, og dette ble realisert i 1869. Plassen har navn etter grev Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840), en mann fra Eidsvold som både var stortingspresident, jernverkseier, amtmann, finansminister og stattholder.
Photo: Tove Solbakken / Byantikvaren
Photo: Tove Solbakken / Byantikvaren
Photo: Tove Solbakken / Byantikvaren
Norges første, norskeide (deleide) «benzinstasjon» ble åpnet på Grev Wedels Plass sommeren 1922. Det var en såkalte MIL-stasjon, som besto av en enkelt håndpumpe. I 1930-årene ble Grev Wedels plass lagt ut til parkeringsplass. Under annen verdenskrig var plassen brukt til brakker og tilfluktsrom, og senere det bygget en større bensinstasjon. Grev Wedels plass ble opparbeidet som park på nytt og gjenåpnet i 1988. Dette ble begynnelsen på arbeidet med å endre området fra å være parkeringsplass, til å bli et livlig område med gode kulturtilbud.
Militærhospitalet
Selve plassen er derfor en forholdsvis ny gjenskapning av den gamle parken fra 1869. Det gjelder også den viktigste bygningen mot parkrommet; Militærhospitalet. Denne bygningen var nemlig del av ”empirekvartalet” i Akersgata som ble revet i årene 1954-1962 til fordel for det nye regjeringskvartalet som ble bygget her. Det var en hard vernestrid som bidro til at Oslo fikk sin første byantikvar, Arno Berg i 1955. Selskapet for Oslo Bys vel mobiliserte krefter og fikk demontert den ene trebygningen for flytting til et passende sted. Det tok 20 år å finne et egnet sted, men i 1984 ble Militærhospitalet igjen tatt i bruk på Grev Wedels plass. Bygningen ligger derfor ikke på sin historiske riktige tomt i byen. Det var nok også litt av et kunststykke å sette sammen igjen huset etter 20 års lagring. Huset fremstår likevel i dag som en monumental empirebygning og er i Oslosammenheng spesielt interessant fordi det er et bevart byhus i tre. Militærhospitalet ble fredet etter kulturminneloven i1987.
Med side mot plassen ligger Den gamle logen. Denne bygningen er også fredet. Bygningen har sin originale plassering i behold og er en bygning med en svært spennende historie. Etter til dels hard bruk, blant annet som laste- og lossekontor, var det nødvendig med en omgripende restaurering for å hente frem de arkitektoniske verdiene i bygningen. Dette arbeidet ble gjennomført på slutten av 1980-tallet med det resultat at bygningen har fått et nytt liv både som konsertarena, møteplass og festlokale.
Frimurerlosjen ("Gamle Logen")
I dag kalles den «Gamle Logen», men praktbygningen på Grev Wedels plass 2 var frimurernes nye loge da den sto ferdig i 1839. Det var et stort løft som ble tatt av frimurerne og Christiania kommune i fellesskap etter initiativ av grev Herman Wedel Jarlsberg. Byen fikk et «flerbrukshus» for mange formål – frimurelosje, konsertlokale og kommunalt møtelokale. I kjelleren lå datidens vannhull for kunstnere, med tilnavnet «Sumpen». Bystyret og formannskapet møttes her frem til det nye Rådhuset i Pipervika ble tatt i bruk. Før Universitetets aula sto ferdig i 1911, var Logens store sal byens beste konsertlokale med både norske og utenlandske opptredener. Stortinget feiret 50-årsjubileet for unionen med Sverige her, og Haakon VII sitt 25-årsjubileum som konge. Verdensberømt ble Frimurerlosjen da rettssaken mot Vidkun Quisling ble holdt i Logens store sal i 1945.
Etter krigen forfalt bygningen. Mye av det kostbare utstyret forsvant, som de store prismelysekronene i salen. I mange år ble salen brukt til å fordele oppdrag til havnearbeiderne. Etter en omfattende restaurering kom bygningen til heder og verdighet igjen, og siden 1988 er den igjen et etterspurt konsert- og festlokale.