Nye smaker og lukter
Bankplassen
Skipsfart til andre verdensdeler brakte med seg nye varer, smaker og lukter til Christiania på 1600- og 1700-tallet.
A part of the tour Her skal byen ligge
Skipsfart
På 1600- og 1700-tallet gjorde utviklingen i skipsbygging og navigasjon det mulig å sende skip ut på lengre ferder.
Disse sjøreisene kunne være farefulle, og sjøfolk satset ofte liv og penger på å handle med fjerne steder. Nye og viktige handelsvarer var derimot nok til å motivere både sjøfolk og forretningsmenn.
Med de nye handelsrutene til Asia og Amerika, kunne europeerne importere spennende og eksotiske varer som kaffe, te, sjokolade, krydder og sukker. Disse varene veide lite og kunne lagres lenge, og var dermed lette å frakte over store distanser.
De første hundre årene var denne type varer dyre og eksklusive. Det var hovedsakelig adel og rikfolk som hadde råd til å kjøpe de.
Christiania Havn
Christiania havn var det største importhavna på Østlandet på 1700-tallet. Fra havna ble det eksportert tømmer til land som England, Frankrike og Nederland.
Til Christiania ble det hovedsakelig importert matvarer, og av disse utgjorde korn den største varen. Korn var «hovedmaten» til Norges befolkning, og selv om det ble dyrket mye korn innenlands var ikke Norge selvforsynt.
I tillegg til vanlige matvarer kom det på denne tiden også nye eksotiske varer. Spesielt byfolk, som i Christiania, fikk gleden av disse først.
Gikk man blant sjøbodene nede i havneområdet kunne man kjenne lukten av tobakk fra Amerika, og krydder og kaffe fra Vest-India. Kanskje kunne man høre lyden av fremmede språk, eller se fargerike klær laget av nye og ukjente stoffer.
Nye varer
De nye varene ble solgt på Christiania Torv, men var i begynnelsen forbeholdt de rike i samfunnet.
Da poteten kom til Norge var det for eksempel mange som mente den var «djevelens verk», fordi den gror nede i jorda. Etter hvert fikk både potet og de andre varene fotfeste, og de ble tilgjengelig for en større del av befolkningen.
I tillegg til matvarer var også fint porselen fra Kina populært blant de som hadde nok penger. De som ikke hadde råd til de dyreste og fineste varene hadde tilgang på billigere og enklere versjoner. For mange ble keramikk fra England og Nederland et godt alternativ.
Mange norske håndverkere lot seg for eksempel inspirere av det utenlandske porselenet, og lagde tykkere keramikk med kopier av mønster og farger fra andre land.