Paléhaven and Paleet
Christian Frederiks plass
Paléhaven, which adjoined Det Ankerske palé, was the city’s first public park and was established in around 1760. The mansion also served as the royal residence from 1814 to 1848, while the Royal Palace was being built. The mansion was demolished in 1942.
Photo: Tove Solbakken / Byantikvaren
A part of the tour The story of Christiania
Huset ble oppført midt på 1700-tallet av trelasthandler Christian Ancher. Han kjøpte og slo sammen flere små tomter og bygget byens største hus i utstrekning – men bare i én etasje. Et lavt hus på en dyr tomt demonstrerte at han hadde god råd. Paleet hadde fire fløyer rundt en gårdsplass, og fasader til tre gater. Gården gikk i arv til sønnen Bernt Anker, som skal ha vært Norges rikeste mann. Også han eide skoger og sagbruk og solgte trelast. I tillegg var han skipsreder med 30 skip og eier av to jernverk. Landstedet Frogner hovedgård (hvor Bymuseet nå holder til) skaffet mat til hans store husholdning. Bernt var aktiv i politikk og samfunnsliv, han interesserte seg for kunst og vitenskap, og han holdt offentlige forelesninger om naturvitenskap. Norges første varmluftsballong var det Bernt Anker som sendte til værs. I byens teaterliv var han midtpunktet.
Bernt Anker og hans brødre oppnådde status som adelige ved å påstå at stamfaren Erik Ancher tilhørte den utdødde svenske adelsslekten Anckar. Senere forskning har vist at han ganske riktig kom fra Sverige – hans far var ankersmed i Göteborg. Det forklarer hvor navnet Anker kom fra.
Bernt Anker var også hageinteressert. Han forbedret hagen foran Paleet og åpnet den som en offentlig park for byen. Ytterst mot Bjørvika satte han opp et vakkert lysthus med åpne svalganger rundt. Der kunne Bernt og gjestene innta forfriskninger mens de beundret kilden til all rikdommen – plankestablene på Bordtomtene der Operaen ligger nå, og skipene som fraktet trelasten til England.
Da hans kone Mathia døde i 1801, skal Bernt under begravelsen ha kastet seg hulkende over kisten mens han ytret: «Nu skuffet du meg for første gang, Mathia». Etterpå reiste han en vakker minnestøtte av støpejern over henne i Paléhaven. Da hagen forfalt, ble støtten flyttet til hagen ved Frogner hovedgård. Der kan vi lese innskriften som Bernt satte til minne om sin kone: "MATHIA ANKER VIIS OG GOD".