Rådhusgata 10 - avisen Tiden

Avisen Tiden

Eier av avisen Tiden fra 1805 til slutten av 1814 var Niels Wulfsberg (1775–1852), prest ved Vår Frelsers kirke fra 1801. Prestegjerningen var han bare måtelig interessert i. Derfor åpnet han i 1802 en bokhandel og etterhvert et forlag med eget trykkeri i gården, drevet av faktor Christopher Grøndahl.

Separatistiske toner

I 1808 utga Wulfsberg første nummer av sin avis «Tiden, et offentlig Blad af blandet Indhold», den første i byen med dagsaktuelt stoff. Innholdet vakte bekymring i København, siden Wulfsberg beskrev krigen med britene meningsløs og nokså tydelig gikk inn for å bryte med Danmark. Avisen var så tapsbringende at den ble nedlagt etter få år, men ikke før en utgave godkjent av sensuren 26. januar 1814 ga byen nyheten om Kiel-freden under overskriften «Fred, Fred i Norden!» Men den røpet ikke at landet var avstått til kongen av Sverige.

Wulfsberg i 1814

Våren 1814 bidro han til grunnlovsarbeidet ved å trykke en «Journal» med Falsens og Adlers grunnlovsutkast, opplysninger om Polens grunnlov, og en oversettelse av den franske grunnlov av 1791. Så lenge alt gikk godt, hyllet han Christian Frederik i høystemte vendinger. Men da unionen med Sverige ble uunngåelig, skrev han like høystemt om «Vor tapre, vise Carl Johan». Det ble kjent at han mottok en pengegave fra Karl Johan, noe som ga ham et rykte som korrupt.

Samme høst gikk han av som prest, solgte gården og reiste til Stockholm som arkivar i statsrådsavdelingen og norsklærer for prins Oscar. Fem år senere kom han tilbake til Christiania og startet avisen Morgenbladet.

Den fjerde statsmakt

Mediene kalles ofte «den fjerde statsmakt», fordi de har en rolle i å være kritisk og føre kontroll med myndighetene. Avisene og offentligheten har vært en viktig del av fremveksten av demokratiet i Norge, helt siden 1814.

Ytrings- og trykkefrihet

Da Norge ble selvstendig og fikk en grunnlov i 1814, var det samtidig starten på fremveksten av en kritisk offentlighet. Under eneveldet var ytringer og det trykte ord som oftest under streng kontroll og sensur. Grunnloven § 100 slo imidlertid fast ytringsfriheten og trykkefriheten.

Rapporter fra Stortingets galleri

Utover på 1800-tallet fulgte aviser som Morgenbladet (1819- ) og Patruillen (1824-1832) Stortinget tett, og hadde referater fra Stortingets møter. Men det var først på 1830-tallet at vi fikk aviser som med en politisk profil. Den Constitutionelle (1836-1847), Statsborgeren (1831–1837) er eksempler på slike aviser.