Rådhusgata 19

Rådhusgata 19, opprinnelig kalt Rådmannsgården, er et av de eldste husene i Oslo, og et av de aller første som ble bygget da byen ble flyttet i 1624.

2 recommendations

Rådmannsgården

Rådhusgata 19 ble opprinnelige kalt Rådmannsgården, etter Rådmann Lauritz Hansen som fikk bygget gården i 1626. Kristian IV bestemte at adel og rike borgere skulle bygge steinhus i den nye byen. For å minske faren for brann skulle takene være høye og bratte slik at brennende gjenstander ikke ble liggende på takene, men skled ned.

Det var de som hadde råd til det som fikk mulighet til å bygge seg hus langs byens nye brede og snorrette gater. Eiendommene ble delt opp av gater i rette kvartaler, og derav navnet på området Kvadraturen.

Lauritz Hansen og hans hustru Marte Hansdatter må på denne tiden vært et av byens rikeste, de fikk oppført et staslig hus på en av byens beste tomter. Fortsatt i dag står parets initialer i jernbokstaver på huset, LH og MHD.

Gipstaket

Inne i Rådhusgata er gipstaket i hjørnerommet et av de best bevarte fra 1600-tallet. Taket viser de syv dyder: tro, kjærlighet, håp, rettferdighet, visdom, styrke og måtehold. Gipstak var på moten i den nye byen, og mye av arbeidet ble gjort av gipsmaker Jens Jensen Vind og hans svenner.

Jens Vind kom fra København, og det gjorde også flere andre håndverker og de brakte med seg ideer, kunnskap og inspirasjon fra Europa.

Kvinnene som står for de syv dydene var lett gjenkjennelig for datidens borgere, men kanskje ikke like lett for oss å tolke. Korset i hånden symboliserer tro, og kvinnen med de to barna på armen symboliserer kjærlighet. I tillegg var motivene litt eksotiske, noe som viser at man er opptatt av verden utenfor også, og gjennom handel og eksport og import kom denne stadig nærmere.

Det var også mange i den nye byen som hadde røtter enten i Danmark eller Nederland. Innflytterbyen kaller vi gjerne Kristiania på slutten av 1800-tallet, men egentlig helt fra starten var det en innflytterby.