Amerikalinjen og DFDS
Jernbanetorget 2
De to rederibygningene på Jernbanetorget er ikke bare i arkitektonisk toppklasse. De forteller også om Oslos viktige sjøfartshistorie.
Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren
Den Norske Amerikalinje
Jernbanetorget 2, Amerikalinjen, ble oppført 1916-19 etter at arkitektene Andreas Bjercke og Georg Eliassen hadde vunnet arkitektkonkurransen.
Rederiet «Den Norske Amerikalinje A/S», forkortet NAL, ble stiftet i 1910 og hadde behov for en representativ bygning. De trengte både kontorplasser og publikumsrettede funksjoner.
Rederiet eide skip som fraktet passasjerer fra Oslo til Amerika, emigranter som ønsket å starte et nytt liv.
Foto: Janne Wilberg / Byantikvaren
Interiører fra Amerikalinjens bygg.
Storslåtte fasader
Det var viktig for NAL å vise sin posisjon som et stort rederi gjennom den nye bygningen. Den ligger åpent til på Jernbanetorget og troner med fasader mot tre gater.
Det gedigne inngangspartiet har en buet portal i Iddefjordgranitt flankert av to skulpturer – Triton, sønn av havguden Poseidon, og en havnymfe, en nereide.
Foto: Janne Wilberg / Byantikvaren
Skulpturene over hovedinngangen.
Emigrasjon til Amerika
I dag er det butikker i 1.etasje i Amerikalinjen, men opprinnelig var det blant annet en stor ventehall her, for passasjerer som skulle med Amerikabåten, som gikk fra Utstikker 1.
Her leverte de bagasjen sin, skipssekker og amerikakofferter, før det var klart for ombordstigning.
Mange emigranter har nervøse og forventningsfulle ankommet Jernbanetorget 2 for å starte et nytt liv i det forjettede landet langt mot vest.
Foto: Viktor A. Mørk / Oslo Museum
Familien Mørk klare for avreise til Amerika ca.1920.
Drømmer til havs
«Amerikalinjen» ble etter hvert et begrep, og symbolet på drømmen om det store utland. Dette var før det ble vanlig å fly og alle store reiser gikk med båt.
Rederiets båter gikk i fast rute mellom Oslo og New York og var en viktig forbindelseslinje mellom Norge og USA, også etter at emigrasjonen opphørte.
Tenk at det var på Jernbanetorget det store, internasjonale selskapet hjerte befant seg!
Administrerende direktør Gustav Henriksen hadde hjørnekontor i 2.etasje. Derfra hadde han oversikt over alt som foregikk utenfor.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
"Stavangerfjord" er klar til avgang fra Utstikker 1 ca.1930.
Julebåten kommer
De fleste av Amerikabåtene hadde navn som sluttet på «fjord», som «Bergensfjord», «Oslofjord» og «Stavangerfjord».
Hvert år var det knyttet stor forventning og glede til julebåtens ankomst. Da den fullt opplyst med juletre i masten la til kai, var det stor stemning på Utstikker 1, med musikkorps og tett i tett med folk.
Julenissen var førstemann ned landgangen, med en stor sekk på ryggen.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum
Julebåten ankommer Oslo en gang mellom 1930 og 1940.
DFDS-bygget
Et annet viktig sjøfartsbygg på Jernbanetorget er DFDS-bygget i Karl Johans gate 1. Det blir betegnet som et rederipalass.
Det var Det forenede Dampskibsselskap som hyret arkitekt Magnus Poulsson til å tegne sitt nye bygg, som sto ferdig i 1918.
Poulsson er en av våre virkelig store arkitekter; sammen med Arnstein Arneberg tegnet han Oslo Rådhus.
Foto: Ukjent fotograf / Byantikvaren
Unik arkitektur
DFDS-bygget er umiskjennelig fra Poulssons hånd, med fasader av slemmet tegl (tegl med 1-2 lag tynn puss utenpå), høyt valmtak dekket av skifer og mye kunstnerisk utsmykning.
Motivene som er i grovt hugget i labradorstein er selvsagt maritime.
«Et helt enestående kunstverk» skrev arkitekturbladet Byggekunst om fasaden da huset var nytt.
Foto: Ukjent fotograf / Byantikvaren
Maritim kunst
Blant motivene finner vi en gjennomgang av ulike skipstypers utvikling fra fønikernes skip, via Leiv Eriksson, til seilskuter og den første dampbåten.
De figurative skulpturene er noe for seg selv: To leende fisker, en havfrue med sydenfrukter og en hedensk hund med sin kone, som er omskapt til et rumpetroll. Disse to ser ut til å bære hele bygningens vekt.
Magnus Poulsson lekte seg virkelig da han tegnet DFDS-fasadene, og Byggekunst mente vi måtte tilbake til norsk middelalderkunst for å finne noe lignende.
Ta deg tid til å stoppe opp og studere fasadedekoren og Magnus Poulssons skaperglede og kreativitet.
Foto: Ukjent fotograf / Byantikvaren
Neonskilt er en annen form for fasadedekor. Mange husker kanskje reklamene for Danmarksferie? Dette bildet er fra 1980.
"Moderne" byplaner
Du har kanskje lagt merke til at DFDS-bygget ikke følger den øvrige husrekken nederst i Karl Johans gate?
Det er ikke tilfeldig. Meningen var at Karl Johans gate skulle utvides i bredden, og den nye byggelinjen skulle følge DFDS-bygget.
Disse planene medførte samtidig at alle murgårdene oppover skulle rives, inkludert basarene i Kirkeristen og Brannvakten.
Dette ble heldigvis ikke noe av. Tidligere riksantikvar Harry Fett var blant dem som kjempet hardt for å bevare basarene – og vant.
Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren