Christiania Torv
Her står du omgitt av noen av Kvadraturens eldste bygninger, på torget som var 1624-byens hjerte.
Foto: Ukjent fotograf / Byantikvaren
En del av vandringen Stil og arkitektur
Christiania torv var byens politiske, sivile og handelsmessige sentrum i de første hundre årene etter 1624. Torget hadde i utgangspunktet en tilnærmet kvadratisk form, dannet ved utsparing av de fire tilstøtende kvartalene, slik at de to kryssende gatene løp midt gjennom torget.
Torgets forhold til gatenettet svarer til renessanseteoretiske krav til en representativ utforming. Christian IV var godt orientert i samtidens byplanteori. Torget i Livorno i Italia kan ha vært et forbilde. Byen, som også hadde en rutenettsplan, var blitt anlagt i 1580.
Beliggenhet og utvikling
Ønsket om å ha kirken liggende på et høyt sted kan ha bestemt plasseringen, sammen med det praktiske ved å kunne tappe fra festningens vannledning her oppe til byens hovedbrønn. Et ønske om å balansere det økonomiske tyngdepunktet nede ved havnen kan også ha vært medvirkende.
Torgets utstrekning og kvadratiske form ble tidlig innskrenket i nordre hjørne av kirkegårdsmuren med tilhørende salgsboder. Ytterligere endring skjedde i 1740, da det gamle rådhusets nye eier fikk flyttet sin eiendomsgrense ut på torget. Dagens bygningsrekke på sydsiden ligger i denne grensen. Disse bygningene er oppført på 1800-tallet.
Utvikling i moderne tid
I 1990-årene ble torgets nordhjørne endelig gjenskapt. Ny bebyggelse ble tegnet av arkitekt Torstein Ramberg etter forutgående konkurranse og innen et prosjekt for å gjenskape torgets gamle form og miljømessige verdighet. Den nye bebyggelsen refererer seg særlig volummessig til den opprinnelige, uten å være stilkopierende. Torgets nyeste tilskudd er fonteneskulpturen ”Christian IVs Hanske”, utformet av Wenche Gulbrandsen og beliggende på plassen til den aller første vannkunsten.
Fortsett vandringen!
1/6 Wessels plass
