Den første stortingsbygningen

Historien om Dronningens gate 15

Dronningens gate 15 i Christiania var opprinnelig en privatbolig. Det var lagmann Niels Hansen Kongsberg som fikk gården bygget omkring midten av 1600-tallet. Deretter skiftet gården eier en rekke ganger før den ble solgt til kong Fredrik IV i 1718, som igjen solgte gården til Christiania Katedralskole.

Ved inngangen til 1800-tallet skulle katedralskolen utvide og modernisere sine lokaler. En ung, dansk arkitekt ved navn Carl Frederik Ferdinand Stanley fikk i oppdrag å lage et auditorium, en biblioteksal og en ny, representativ fasade med søylegang vendt ut mot Dronningens gate. Auditoriet var plassert i en sidefløy med vinduer ut mot bakgården. Dette var salen som snart skulle huse landets første nasjonalforsamling.

Stortinget trer sammen for første gang

Det første Stortinget var samlet i oktober og november 1814. Det var dramatiske tider, og forsamlingen var under stort tidspress. Norge hadde tapt krigen mot Sverige, en ny konge skulle velges og unionen med Sverige skulle vedtas. Samtidig skulle det nye Stortinget verne om den norske grunnloven, som hadde blitt vedtatt på Eidsvoll noen måneder tidligere.

Det at Stortinget samlet seg i landets hovedstad var en begivenhet som preget byen. Representanter kom til Christiania fra hele landet, de leide rom hos private og tok del i byens sosiale liv. I november 1814 sendte stortingspresidenten et brev til Christiania magistrat hvor han ga uttrykk for sin takknemlighet overfor Christianias innbyggere for «deres velvilje imot Stortingets Medlemmer under deres opphold her i staden.»

Fra Dronningens gate til Løvebakken

Etter 1814 var Stortinget samlet i Dronningens gate 15 hvert tredje år frem til 1854. Den første tiden flyttet katedralskolen inn og ut mellom hver gang Stortinget skulle disponere lokalene. Fra 1823 fikk Stortinget overta gården på permanent basis, mens katedralskolen flyttet til Treschow-gården litt lengre ned i Tollbugata.

Etter hvert ble det trangt om plassen i den gamle stortingssalen. Antallet stortingsrepresentanter hadde økt fra 79 representanter i 1814 til over 100 representanter på 1850-tallet. En ekstra rad med sitteplasser ble bygget for å gi plass til flere, men rommet var stadig trangt, luften var dårlig og stortingsmennene satt tett skulder ved skulder. Derfor ble stortingsmøtene holdt i Universitetets festsal fra 1854 og frem til den nye stortingsbygningen sto klar i 1866.