Egertorget
Fra 1840-tallet ble byens sentrum trukket vestover. Slottet sto ferdig i 1848. Østre gate i Kvadraturen og Slottsveien, ble knyttet sammen her på Egertorget i 1846. Den nye gata som gikk tvers gjennom torget, kjenner vi som Karl Johans gate.
Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren
En del av vandringen Historien om Christiania
Her fra det høyeste punktet i Karl Johans gate, kan man mot vest se Slottet, og mot øst Jernbanetorget. Plassen oppsto som følge av reguleringen som skulle binde den gamle Østre gate sammen med den nye Slottsveien.
Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum
Utsikt fra Egertorget mot Slottet an. 1926.
Plassen har navn etter brødrene Herman (1816-1883) og Thorvald (1827-1901) Eger, som holdt til i Karl Johans gate 20 og drev Egers bryggeri til 1870. Før de to gatene ble knyttet sammen i 1840 lå nettopp Egergården midt i gateløpet og sperret veien. De to brødrene ville nok ha irritert seg over uttalen av Egertorget i dag. Tidligere ble dette navnet uttalt som Ekertorget, med k-lyd.
Mellom det gamle og nye Christiania
Før den voldsomme byveksten i Christiania tok til etter ferdigstillelsen av Slottet i 1848, lå Egertorvet i byens utkant, uten større næringsvirksomhet eller folkeliv. Men dette skulle raskt endre seg. Enkelte forstod trolig hvor byens sentrum ville ligge i fremtiden.
Forretningsgårder
I 1861 kjøpte Nilius Martinius Thune hjørnegården ved Egertorvet og startet et gullsmedverksted. Denne utviklingen tok noen naturlige skritt videre med byggingen av Stortinget i 1866. Egertorvets senere historie har i stor grad stått i arkitekturens tegn, men er kanskje mest forbundet med lysreklamen for Freia som har prydet taket på Thunegården siden 1901. På tross av at selve reklamen har endret seg siden den gang, har den stått på samme sted hele tiden.
I våre dager spiller fortsatt Egertorvet en sentral rolle i byens folkeliv som en av T-banens knutepunktstasjoner og som en velkjent møteplass for byens befolkning.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo byarkiv
Egertorget i 1946
Den første skyskraperen
Det er kanskje en overdrivelse å kalle et forretningsbygg på åtte etasjer «skyskraper», men det var slik nybygget var tenkt. Arkitekt Lars Backer planla i 1928 et høyhus på 12 etasjer med tilbaketrukket taketasje i Øvre Slottsgate 21, med fasade mot Egertorget. Men bygningsmyndighetene nektet å gi dispensasjon fra bygningsloven, som begrenset byggehøyden til åtte etasjer.
Byggherre og arkitekt måtte bøye seg og skjære ned på etasjetallet, men huset var likevel byens høyeste og den første funksjonalistiske forretningsgården i Oslo. Fasadene har stilens karakteristiske vindusbånd, men det opprinnelige utkastet var mye dristigere, med mer glass og avrundede hjørner.
Arkitekt Lars Backer (1892-1930) var den første norske arkitekt som henga seg til den nye internasjonale stilen. Hans første verk i «funkis» var restaurant Skansen på Kontraskjæret, ferdig i 1927, men revet i 1970 med Riksantikvaren som pådriver. Han var også arkitekt for Ekebergrestauranten. Horngården ble hans siste verk, og etter hans død ble den fullført av Frithjof Stoud Platou.
Foto: Hermann Christian Neupert / Oslo Museum
Horngården ble oppført mellom 1929 og 1930 ved arkitekt Lars Backer og arkitekt F.S. Platou.
Fortsett vandringen
