Grev Wedels plass

På 1800-tallet var det et ønske om å bygge ut nye hovedstadsinstitusjoner i Kvadraturen, og på Grev Wedels plass planla man bygninger for Stortinget og Høyesterett. Men i 1836 nedla militære myndigheter byggeforbud her, og planene måtte legges vekk.

Selskabet for Oslo Byes Vel foreslo i 1840-årene å opparbeide plassen som park, og dette ble realisert i 1869. Plassen har navn etter grev Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840), en mann fra Eidsvoll som både var stortingspresident, jernverkseier, amtmann, finansminister og stattholder.

Frimurerlosjen ("Gamle Logen")

Inntil Grev Wedels plass ligger den flotte murbygningen som kalles "den gamle logen". Selv om den kalles "den gamle" i dag var praktbygningen frimurernes nye loge da den sto ferdig i 1839.

Losje, møtelokale, konserthus og vannhull

Byen fikk et «flerbrukshus» for mange formål – frimurelosje, konsertlokale og kommunalt møtelokale. I kjelleren lå datidens vannhull for kunstnere, med tilnavnet «Sumpen». Bystyret og formannskapet møttes her frem til det nye Rådhuset i Pipervika ble tatt i bruk.

Før Universitetets aula sto ferdig i 1911 var Logens store sal byens beste konsertlokale med både norske og utenlandske opptredener. Stortinget feiret 50-årsjubileet for unionen med Sverige her, og Haakon VII sitt 25-årsjubileum som konge. Frimurerlosjen ble verdensberømt da rettssaken mot Vidkun Quisling ble holdt i Logens store sal i 1945.

Etter krigen forfalt bygningen. Mye av det kostbare utstyret forsvant, som de store prismelysekronene i salen. I mange år ble salen brukt til å fordele oppdrag til havnearbeiderne. Etter en omfattende restaurering kom bygningen til heder og verdighet igjen, og siden 1988 er den igjen et etterspurt konsert- og festlokale.

Militærhospitalet.

Den store trebygningen som ligger inntil Grev Wedels plass rommet militærhospitalet, og lå opprinnelig i Akersgata 44. Militærhospitalet ble bygget i 1807, og var opprinnelig hospital for syke og sårede soldater fra Akershus festning.

Fra 1826 til 1883 fungerte bygningen som Norges Rikshospital. Etter 1883 ble bygget tatt i bruk av regjeringen som departementskontorer, og deretter flyttet blant annet politi og påtalemyndighet inn. Politiet hadde arkiver her under andre verdenskrig, og motstandsbevegelsen utførte en en aksjon i bygningen helt mot slutten av krigen.

Empirekvartalet rives

Militærhospitalet sto opprinnelig i Akersgata og var del av Empirekvartalet, som sto der Regjeringskvartalet er i dag. Empirekvartalet ble revet under store protester på 1950-tallet, blant annet fra Oslos første Byantikvar Arno Berg. Militærhospitalet ble demontert, og delene ble liggende nedpakket i mange år før bygningen endelig ble gjenoppført på Grev Wedels plass i årene 1981 til 1984.