Grev Wedels plass og Bankplassen

Hjemløse statsmakter

Det var veldig få offentlige bygg i Christiania som kunne huse alle de nye og gamle offentlige funksjonene. I årene etter 1814 var landets finanser elendige. Det var ikke råd til å bygge store praktbygg. En ny kongebolig var det første store, statlige bygget som ble oppført. Byggearbeidene til Slottet startet i 1824.

Åpning i festningen

I tillegg til at staten hadde lite penger, var det heller ikke noe særlig med byggetomter innenfor byens grenser. Men på 1820-tallet ble en del av de ytre forsvarsverkene til Akershus festning revet. Da åpnet det seg opp plass til å bygge.

Norges Bank

De to plassene vi ser her i dag, Grev Wedels plass og Bankplassen, er resultatet av denne åpningen av festningsverket. Bankplassen fikk sitt navn etter en filial av Norges Bank, som stod ferdig i 1828. Arkitekten var Christian Heinrich Grosch. I 1896 ble Norges Banks hovedkontor vedtatt flyttet fra Trondheim. Bygningen midt på Bankplassen, som er fra 1906, ble det nye hovedkontoret.

Bygninger for Stortinget og Høyesterett

Ved siden av Grosch, var Hans Ditlev Franciscus Linstow den store arkitekten i Norge i de første tiårene etter 1814. Linstow var arkitekt for Slottet. I 1826-27 tegnet han et forslag til en bygning for Høyesterett og stiftsoverretten (en regional domstol), plassert på Bankplassen.

Noen år senere fikk Grosch fikk et lignende oppdrag. Men denne gangen ble det foreslått en stor bygning som både skulle være stortingsbygning, hjem for Høyesterett, Stiftsoverretten, Riksrevisjonen og Riksarkivet. I forslaget Grosch la fram i 1836, var bygningen plassert midt på det som i dag er Grev Wedels plass. På slutten av 1830-tallet ble området igjen båndlagt for militære formål, slik at det ikke lenger var mulig å benytte området til bygging.

Planer for hovedstadens bygninger

Prosjektene på Bankplassen og Grev Wedels plass var ikke de eneste forslagene til statlige bygninger fra denne tiden. I tiårene etter 1814 forelå det en hel mengde med forslag om bygninger på ulike steder i byen. Kontraskjæret var en annen aktuell tomt. Det samme var tomter langs den nye Slottsveien opp mot slottet, det vi i dag kjenner som Karl Johans gate. Pipervika, en av byens forsteder, var en annen lokasjon som ble vurdert.