Hermopolis - Marius Engh
På glassbygget, som kobler sammen de to historiske tollbygningene i Bjørvika, finner vi Marius Enghs frise Hermopolis (2019) i vannskåren, pulverlakkert aluminium.
Verket skildrer et skjebnesvangert møte mellom gudenes sendebud til menneskene Hermes, og kjempen Argus.
Foto: Foto: Werner Zellien / KORO
En del av vandringen Kunst i Kvadraturen- Vandring i kunst og historie
Argus, som med sine øyne kunne se over alt, voktet over grenselandet mellom gudenes hjem og underverdenen.
Argus ble utsatt for et slag av den dødelige sorten, av guden for handel, bedragere og tyver, Hermes. Verket skildrer dette avgjørende møtet mellom to greske mytologiske skikkelser.
Hvorfor er skulpturen her?
Verket Hermopolis ble oppført i 2019 i forbindelse med etableringen av et nytt glassbygg som kobler sammen administrasjonsbygningen i stilen senrenessanse fra 1891-96 (tegnet av Adolf Schirmer), og Stenpakkhuset (tegnet av Johan Henrik Nebelong) i sen-klassisistisk stil fra 1850. Verket til Engh er rikt på symboler som kjennetegner det historiske tollvesenet, og peker mot handel, reiser og landegrenser. Tollvesenets symbol inneholder Hermes’ magiske septer, caduceus, en stav med to slanger kveilet rundt.
Hva handler skulpturen om?
Verket skildrer et møte mellom gudenes sendebud til menneskene, samt guden for handel og tyver, Hermes, og den altseende kjempen Argus. I venstre del av frisen ser vi leggen og en av føttene med vinger tilhørende Hermes, begge berømte kjennetegn i billedkunsten for denne guden, med sin magiske stav plassert i midten av metall-frisen.
Foto: Werner Zellien / KORO
Hermopolis, Marius Engh.
Til høyre i frisen finnes vi derfor Argus, med sine mange øyne. Hermes fikk i oppdrag å drepe Argus for å befri en av Zevs elskerinner med navn Io, og tok livet av kjempen i møtet som refereres til i frisen. Som resultat av overskridelsen av Argus’ virke som vokter av disse grensene, kunne menneskeslekten utvikle seg fordi grensene var åpnet. Ovids Metamorfose skildrer ellers hvordan Argus etter å ha blitt tatt livet av, ble forvandlet til «øynene» i påfuglens vakre fjærpryd.
Foto: Creative Commons CC0 1.0 Universal Public Domain Dedication
Merkur løfter sitt sverd for å drepe en sovende Argus (1589). Kunstverk fra Henrick Goltzius verksted, etter Henrik Goltzius verk "Landskap med Merkur som hever sitt sverd for å drepe en sovende Argus." Gift of the Estate of Leo Steinberg. National Gallery of Art Washington D.C.
Foto: Creative Commons (nb! Sjekk)
Merkur, Argus og Lo (i skikkelsen til en ku), i kunstneren Adrien van de Velde fremstilling fra 1665, Musée du Petit Palais, Paris.
Med tanke på at konsekvensen av Argus’ død, var åpne grenser, er det et lite paradoks at verkets iboende budskap nettopp pryder Tollvesenets bygg som holder kontroll med hva som krysser grensen. Hermes og Argus blir således begge et bilde på overskridelser av grenser, overvåkning, reiser og handel.
Foto: Werner Zellien / KORO
Hermopolis av Marius Engh sett fra innsiden av Tollbodens glassbygg.
Hvem er kunstneren?
Marius Engh (f. 1977) er norsk billedkunstner som bor og arbeider i Berlin og Oslo. Engh arbeider med installasjoner, tekst og fotografi, og plasseres av enkelte innenfor ny-konseptualismen. Engh tok sin utdannelse ved Kunsthøgskolen i Oslo i perioden 1996-2001, og ved Det kongelige danske kunstakademi 1999-2000.
Foto: thefuturistics is licensed under CC BY-NC 2.0.
Kunstneren Marius Engh.
Eier: KORO - Kunst i offentlige rom