Kirkeristen, Basarene og Brannvakten

Arkitekten

Basarene og brannvakten rundt Oslo Domkirke er de siste monumentalbyggene i Oslo by av Christian H. Grosch, sin tids fremste norske arkitekt. De er også de første verk hvor han bryter med klassisk stil og heller henter forbilder fra middelalderens gotiske og romanske bygninger i teglstein.

Kirkeristen

Bak kirken lå det tidligere en kirkegård. For å holde dyr ute fra kirkegården, ble det lagt ferister her. Derfra har vi navnet Kirkeristen. På nedsiden av Kirkeristen lå det allerede på 1700-tallet slakterboder, men utover på 1800-tallet ble det behov for større plass og bedre hygiene.

Byggingen av basarene med Grosch som arkitekt kom i gang i 1840-42. Frem til 1859 ble prosjektet utvidet til å omfatte 50 boder som fylte hele halvsirkelen øst for kirken, og langs Karl Johan dannet brannvakten avslutningen av anlegget.

Brannvakten

Brannvakten ble bygget i årene 1855-56. Bare et par år senere, i 1858, herjet en voldsom brann, som ødela de fleste bygningene i kvartalene mellom Kongens gate og Skippergaten, Prinsens gate og Østre gate (Karl Johans gate).

Brannkorpset besto den gang av frivillige, og slukkevann kom fra et gammelt ledningsnett bestående av uthulte trerør. Et nytt vannverk sto ferdig i 1860, og samme år ble det opprettet et brannvesen med et profesjonelt brannkorps.

Tårnet i Brannvakten ble brukt til tørk av brannslanger, ikke som utkikkstårn, som man kanskje skulle tro. Det var fra tårnet i Vår Frelsers kirke man holdt utkikk etter brann, helt fram til 1902.