Kontraskjæret

Arkeologiske utgravinger på Kontraskjæret

Rester etter fem bygårder som lå her på 1600-tallet er undersøkt ved arkeologiske utgravinger i perioden 1979-1981. Da ble det gravd fram grunnmurer, gårdsrom, spor etter latrine og ca 60 000 gjenstander.

Se etter spor etter bygårdene

To av de utgravde bygårdene er markert over bakken på Kontraskjæret i dag. Det man ser er deler av grunnmuren, som viser hvor store rommene i husene har vært. Hver av bygårdene har hatt flere hus rundt et tun eller åpent gårdsrom. I tre av husene har arkeologene funnet spor etter ildsted. I utkanten av tunet har man funnet spor etter latrinen (utedoen). Alle de synlige husmurene her er rester etter bolighus.

Trepalisader

Bortenfor hustuftene kan dere se et lavt gjerde av trestokker. Disse trestokkene er nye, men er plassert der hvor det ytterste gjerdet til festningen ble bygget etter brannen i 1686. I stedet for å bygge nye murer i stein og mur, satte man opp et høyt tregjerde, en palisade, rundt murene. Dette var en mye billigere utvidelse av festningsverket enn man først hadde planlagt.

Bygårder og håndverksstrøk.

Fra grunnleggelsen i 1624 Christiania delt inn i fire områder: Nordre, søndre, østre og vestre kvarter. På den tiden var Kontraskjæret del av vestre kvarter, som grovt sett var området rundt torget. Dette var et sammensatt område med fin bebyggelse øst for Akersgaten og mindre gårder i vest. Det fineste strøket var i søndre kvarter, som lå i nærheten av havna. Det fattigste strøket var nordre kvarter.

Husene på Kontraskjæret

Gårdene som lå på Kontraskjæret på 1600-tallet var i hovedsak utleiegårder. Husene var for det meste bygget i lafteverk eller bindingsverk, for murtvangen ble aldri håndhevet konsekvent. Inne i kvartalene var det åpne gårdsrom. Gårdsrommet hadde en viktig funksjon i bygården, selv om det ikke hadde tak. Det meste av aktiviteten foregikk på gårdsplassen eller i gatene. Her lekte barna, eller hjalp foreldrene sine med daglige gjøremål.

Eksersisplass og militære brakker

Etter at festningen ble deaktivert i 1818, ble store deler av forsvarsverkene revet og områdene lagt ut til offentlig bebyggelse. Bare Hornverket på nordsiden fikk ligge i fred. Lenge var også glaciene på Kontraskjæret synlige i terrenget, selv om jordvollene etter hvert må ha sunket sammen og blitt mindre tydelige. På Næsers kart fra 1858 er de inntegnet med skarpe konturer, antagelig en idealisering av situasjonen.

På bilder fra 1870-årene synes ikke sporene etter festingsanlegget lenger, så terrenget må ha blitt planert i mellomtiden. Kontraskjæret ble en åpen plass for eksersis og provisorisk militær bebyggelse, og senere tomt for sirkustelt og bussparkering. Mot Rådhusgaten var plassen avgrenset med et høyt plankegjerde, som på innsiden hadde åpne skur med pulttak over.

Skansen som falt

I 1926-27 oppførte Schous bryggeri frilufts- og danserestauranten Skansen i nordvestre hjørne, ved skråningen ned mot Rådhusplassen. Arkitekt Lars Backer tegnet restaurantbygget, og senere også Ekebergrestauranten og Horngården. Skansen var det første monumentale funkisbygget som ble oppført i Norden. Det ble både i samtiden og 80 år senere beundret som et arkitektonisk mesterverk.

Skansen hadde en halvsylindrisk inngangsfasade mot vest, vendt mot Rådhusplassen og Pipervika. Bak inngangspartiet hadde hoveddelen av bygget rektangulær form. På sørsiden lå en utsiktsterrasse for friluftsservering.