Oslo Havnelager

Et ruvende monument

Oslo Havnelager har blitt kalt «et monument over sjøfartens enorme utvikling under og etter 1.verdenskrig». Det er ikke så rart, når man ser den enorme bygningen.

Havnelageret ble oppført 1916-20 og med sine ni etasjer (11 i hjørnetårnene) og 32 000 m2 var dette en av Europas største bygninger.

Yrende havneliv

For at Havnelageret ikke skulle fremstå altfor massivt, fikk fasadene og takene en variert utforming.

Noen av utspringene i fasaden hadde en funksjon – de inneholdt kransjakter. Det var store mengder gods som skulle losses inn og ut av bygningen.

Arkitekt Bredo Berntsen tegnet senere også Fiskehallen lenger ut på Vippetangen. Når man ser Havnelageret ruve i Bjørvika, skjønner man hvor stor aktiviteten var i Oslo havn på den tiden.

Dyrt og vanskelig

Oppføringen av Havnelageret ble komplisert. Ettersom bygget var så stort, måtte det fundamenteres på fjell. Man måtte imidlertid bore 20 meter ned før man fant fjell å bygge på.

De vanskelige grunnarbeidene forsinket byggingen. Til slutt besto fundamenteringen av 130 pilarer på til sammen 1550 pæler.

Mange utfordringer

De eldre byggeteknikkene på den tiden gjorde også byggeprosessen utfordrende og det meste tok lenger tid enn man hadde sett for seg.

Budsjettet sprakk grovt, det skyldtes også stigende priser og lønninger under 1.verdenskrig.

Havnelagerets estimerte prise var 3,2 millioner kroner, men sluttsummen kom på hele 9,3 millioner.

Solid byggverk

Under 2.verdenskrig ble Havnelageret rekvirert av tyskerne og brukt av den tyske marinen som materiallager, kalt Gerätelager 1.

I midten av juni 1945 var det fremdeles tyske mannskaper igjen i bygningen. Fordi den var så solid, ble fjerde etasje brukt som tilfluktsrom.