Nye smaker og lukter

Skipsfart

På 1600- og 1700-tallet var det stor utvikling innen båtbygging, det ble laget mer nøyaktige kart og man kunne handle mer fritt med ikke-engelske kolonier. Det førte til at det ble lettere å dra på handelsreiser til andre kontinenter.

Den lange sjøveien kunne være farlig, men nye handelsvarer var nok til å motivere både sjøfolk og forretningsmenn. Med de nye handelsrutene til Asia og Amerika, kunne europeerne importere spennende og eksotiske varer.

Mange av handelsskipene som kom til Norge var slaveskip fra Afrika, ombygd for nye «varer» i Amerika. Danmark-Norge hadde både slavefort og plantasjer i Karibien. Plantasjevarene veide lite og kunne lagres lenge, og var dermed lette å frakte over store avstander. Dette førte til at de var svært dyre og eksklusive. Det var hovedsakelig adel og rikfolk som hadde råd til denne typen luksus.

Christiania havn

Christiania havn var den største importhavna på hele Østlandet på 1700-tallet. Fra havna ble det eksportert tømmer til land som England og Nederland.

Til Christiania ble det importert matvarer, og av disse utgjorde korn den største varen. I tillegg til vanlige matvarer, kom det også nye, eksotiske varer fra utlandet.

Gikk man blant sjøbodene nede i havneområdet, kunne man kjenne lukten av tobakk fra Amerika, og krydder og kaffe fra Vest-India.

Dette gjaldt særlig ved Sadelmakerhullet, et havnebasseng som lå i enden av Rådhusgata, der hvor Havnelageret ligger i dag. I Sadelmakerhullet la jekter og småskip til for å selge matvarer i byen. Det var også en rekke hus langs vannet. Navnet kom etter Ole Christopher Sadelmager som hadde et øltapperi her for sjøfolk og bønder på 1700-tallet. Sadelmakerhullet ble gjenfylt i 1907 for lå lage plass til Havnebanen og Havnelageret.

Nye varer

De nye varene ble solgt på Christiania Torv. Mange var skeptiske til den nye poteten, kalt «djevelens verk» fordi den vokser nede i jorda. Etter hvert fikk imidlertid både poteter og andre nye varer fotfeste, og de ble tilgjengelig for en større del av befolkningen.

I tillegg til matvarer, var også fint porselen fra Kina populært blant de som hadde nok penger. De som ikke hadde råd til de fineste varene, kjøpte billigere og enklere versjoner. For mange ble keramikk fra England og Nederland et godt alternativ.

Mange norske håndverkere lot seg inspirere av det utenlandske porselenet, og lagde tykkere keramikk med kopier av mønster og farger fra andre land.