Paleet – den første kongeboligen

En gave fra byens rikeste mann

Eiendommen var blitt skjenket til staten til bruk for offentlige formål etter at den styrtrike forretningsmannen Bernt Anker døde i 1805. I 1807 ble den første gang brukt som bolig for den daværende stattholderen i Norge, Christian August. Herfra styrte han og hans etterfølgere, grev von Hessen og fra 1813, Christian Frederik.

Norsk selvstendighet erklært i Paleet

Vinteren 1814 var Paleet sentrum for de dramatiske begivenhetene som skulle lede til at Norge ble selvstendig og fikk sin grunnlov. Christian Frederik fikk her meldingen om at Norge var avstått fra Danmark til Sverige ved fredsslutningen i Kiel. I Paleet mottok han i slutten av februar svenske utsendinger, og ga dem beskjed om at han ville hevde Norges selvstendighet og uavhengighet.

I union med Sverige

Den neste kongelige som inntok Paleet var kronprins Carl Johan. Han ankom Christiania og Paleet 9. november 1814. Hans adoptivfar, kong Karl 13., var sykelig og besøkte aldri Christiania.

Grunnloven vedtatt på Eidsvoll 17. mai, ble skrevet om i løpet av høsten 1814, og en vedtatt i ny form 4. november 1814. Den påla kongen å oppholde seg i Norge i minst tre måneder i løpet av året. Kongen holdt statsråd her når han oppholdt seg i byen, tok imot besøk og holdt fester.

Det lille slottet

Paleet var en svært beskjeden kongebolig sammenlignet med kongelige palasser i andre hovedsteder. Det ble imidlertid gjort noen ombygginger. En ny stor sal ble oppført som tilbygg inne i gården i 1826. Når de kongelige ikke var i byen, bodde kongens stedfortreder, Stattholderen, i Paleet.

Paléhagen var en viktig del av anlegget. Da Christian Frederik holdt sitt inntog til byen som nyvalgt konge 22. mai 1814, ble det holdt en storslått fest for alle byens borgere i hagen. I 1815 ble det oppført et bygg i hagen, som fungerte som festsal inntil den nye, store salen i Paleet sto ferdig.

Det nye slottet

Grunnsteinen til en kongebolig, det som er Slottet i dag, ble lagt ned allerede i 1825. Men det sto ikke ferdig før i 1848. Carl Johans sønn, Oscar I, ble den siste konge i Paleet. Han ble også den første konge i den nye kongeboligen. Paleet ble fortsatt benyttet av kongefamilien etter dette, men da som bolig for hoffunksjonærer og kongelige gjester. Det ble formelt avviklet som kongebolig etter unionsoppløsningen i 1905. I 1890-årene ble Paleet benyttet av Høyesterett og som bolig for hoffsjefen, og etter 1905 ble det brukt som «herberge for husville statsetater».