Paléhaven og Paleet

Christian Frederiks plass

Paléhaven var byens første offentlige park, anlagt i tilknytning til Det Ankerske palé rundt 1760. Paleet fungerte også som kongebolig fra 1814 til 1848 da Slottet sto ferdig. Paleet ble revet i 1942.

5 anbefalinger

Fra Paléhaven til Plata

Nå kalles området gjerne Plata på folkemunne, men tidligere var dette en staselig park kalt Paléhaven. Parken tilhørte Paleet, en praktfull bygning bygget på midten av 1700-tallet som den fornemme bygården til byens rikeste borgere. Senere ble bygningen brukt som kongebolig for Christian Frederik i 1814 og for Carl Johan fra 1814 til 1844. Paleet ble revet etter brann i 1942, og nå ligger det et stort parkeringshus på tomten.

Paleet - Ankerfamiliens praktbygg

Paleet ble oppført midt på 1700-tallet av trelasthandler Christian Ancher.
Han kjøpte og slo sammen flere små tomter og bygget byens største hus i utstrekning – men bare i én etasje. Et lavt hus på en dyr tomt demonstrerte at han hadde god råd. Paleet hadde fire fløyer rundt en gårdsplass, og fasader til tre gater.

Etter at Christian døde gikk Paleet i arv til sønnen Bernt Anker, og ved Bernts død i 1805 ble praktbygget testamentert til Staten som kongebolig.

Bernt Anker - Norges rikeste mann

Bernt Anker skal ha vært Norges rikeste mann. I tillegg til å være trelasthandler var han skipsreder med 30 skip og eier av to jernverk. Landstedet Frogner hovedgård, som nå ligger inne i Frognerparken, skaffet mat til hans store husholdning.

Kunst, kultur og vitenskap

Bernt var aktiv i politikk og samfunnsliv, han interesserte seg for kunst og vitenskap, og han holdt offentlige forelesninger om naturvitenskap. Norges første varmluftsballong var det Bernt Anker som sendte til værs. I byens teaterliv var han midtpunktet, og han spilte gjerne hovedrollen i egne teateroppsetninger.

Paléhaven

Bernt Anker var hageinteressert, og han forbedret hagen foran Paleet og åpnet den som en offentlig park for byen. Ytterst mot Bjørvika satte han opp et vakkert lysthus med åpne svalganger rundt. Der kunne Bernt og gjestene innta forfriskninger mens de beundret kilden til all rikdommen – plankestablene på bordtomtene der Operaen ligger nå, og skipene som fraktet trelasten til England.

Ankerslektens opphav

Bernt Anker og hans brødre oppnådde status som adelige i Norge ved å påstå at stamfaren Erik Ancher tilhørte den utdødde svenske adelsslekten Anckar. Det ble sådd tvil om dette var riktig i samtiden, og har i ettertiden vist seg å være litt av en røverhistorie.

Rettsreferater fra 1666 viser at Bernt Ankers oldefar ble omtalt som «Erich Anchersen, en fattig fremmed Karl af Lübeck» Erik Anchers far var ankersmed, og det forklarer kanskje hvor navnet Anker kom fra.

Mathia Anker

Bernt Anker giftet seg med ti år eldre Matia Collett, enke etter Morten Leuch. Mathia hadde med seg en betydelig formue inn i ekteskapet. Da Mathia døde i 1801, skal Bernt under begravelsen ha kastet seg hulkende over kisten mens han ytret: «Nu skuffet du meg for første gang, Mathia».

Bernt reiste en vakker minnestøtte av støpejern over henne i Paléhaven. Da hagen forfalt, ble støtten flyttet til hagen ved Frogner hovedgård. Der kan vi lese innskriften som Bernt satte til minne om sin kone: "MATHIA ANKER VIIS OG GOD".