Rådmannsgården

Rådhusgata 19 ble opprinnelige kalt Rådmannsgården, etter Rådmann Lauritz Hansen som fikk bygget gården i 1626.

Christian IV bestemte at adel og rike borgere skulle bygge steinhus i den nye byen. For å minske faren for brann skulle takene være høye og bratte slik at brennende gjenstander ikke ble liggende på takene.

Lauritz Hansen og hans hustru Marte Hansdatter må på denne tiden ha vært et av byens rikeste ektepar. De fikk oppført et staslig hus på en av byens beste tomter. Fortsatt i dag står parets initialer i jernbokstaver på huset, LH og MHD.

Gipstaket

Inne i Rådhusgata 19 er gipstaket i hjørnerommet ett av de best bevarte fra 1600-tallet. Taket viser de syv dyder: tro, kjærlighet, håp, rettferdighet, visdom, styrke og måtehold. Gipstak var på moten i den nye byen, og mye av arbeidet ble gjort av gipsmaker Jens Jensen Vind og hans svenner.

Jens Vind var en av flere håndverkere som kom fra København. De brakte med seg ideer, kunnskap og inspirasjon fra Europa.

Kvinnene som står for de syv dydene var lett gjenkjennelig for datidens borgere, men kanskje ikke like lett for oss å tolke. Korset i hånden symboliserer tro, og kvinnen med de to barna på armen symboliserer kjærlighet.

Motivene var også litt eksotiske, noe som viser at man er opptatt av verden utenfor, som stadig kom nærmere gjennom handel.

Det var mange i den nye byen som hadde røtter i Danmark eller Nederland. Innflytterbyen kaller vi gjerne Kristiania på slutten av 1800-tallet, men egentlig helt fra starten var det en innflytterby.