Rådmannsgården

Rådhusgata 19

Rådhusgata 19, opprinnelig kalt Rådmannsgården, er ett av de eldste husene i Oslo, og et av de aller første som ble bygget da byen ble flyttet i 1624.

Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

2 anbefalinger

Rådhusgata 19 ble opprinnelige kalt Rådmannsgården, etter Rådmann Lauritz Hansen som fikk bygget gården i 1626.

Christian IV bestemte at adel og rike borgere skulle bygge steinhus i den nye byen. For å minske faren for brann skulle takene være høye og bratte slik at brennende gjenstander ikke ble liggende på takene.

Lauritz Hansen og hans hustru Marte Hansdatter må på denne tiden ha vært et av byens rikeste ektepar. De fikk oppført et staslig hus på en av byens beste tomter. Fortsatt i dag står parets initialer i jernbokstaver på huset, LH og MHD.

Foto: Caroline Juterud/ Oslo byarkiv

Initialene til Lauritz Hansen og Marte Hansdatter kan ses på husets østlige fasade, sammen med dateringen: Anno 1626.

Gipstaket

Inne i Rådhusgata 19 er gipstaket i hjørnerommet ett av de best bevarte fra 1600-tallet. Taket viser de syv dyder: tro, kjærlighet, håp, rettferdighet, visdom, styrke og måtehold. Gipstak var på moten i den nye byen, og mye av arbeidet ble gjort av gipsmaker Jens Jensen Vind og hans svenner.

Jens Vind var en av flere håndverkere som kom fra København. De brakte med seg ideer, kunnskap og inspirasjon fra Europa.

Kvinnene som står for de syv dydene var lett gjenkjennelig for datidens borgere, men kanskje ikke like lett for oss å tolke. Korset i hånden symboliserer tro, og kvinnen med de to barna på armen symboliserer kjærlighet.

Motivene var også litt eksotiske, noe som viser at man er opptatt av verden utenfor, som stadig kom nærmere gjennom handel.

Det var mange i den nye byen som hadde røtter i Danmark eller Nederland. Innflytterbyen kaller vi gjerne Kristiania på slutten av 1800-tallet, men egentlig helt fra starten var det en innflytterby.

Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Gipstaket i Rådhusgata 19 er et av de best bevarte fra 1600-tallet. I taket ser vi de syv dydene og mange eksotiske dyr og fantasiskikkelser.

Foto: Caroline Juterud/ Oslo byarkiv

Kvinnen med korset representerer dyden tro. Med korset og boken under armen oppfordret hun til: Frykt Gud, følg hans bud!

Foto: Caroline Juterud/ Oslo byarkiv

Kvinnen med ankeret står for håp. Hun viser at den som setter sin lit til Gud, kan håpe på frelse.

Foto: Caroline Juterud/ Oslo byarkiv

Kvinnen med barna representerer kjærlighet. Hun er et bilde på Guds kjærlighet til menneskene og omsorgen de selv skylder andre.

Foto: Caroline Juterud/ Oslo byarkiv

Kvinnen med sverd og vektskål representerer rettferdighet. Hun minner om at brudd op Guds ord og Kongens lov vil bli hardt straffet og at gode og onde handlinger skal veies mot hverandre.

Foto: Caroline Juterud/ Oslo byarkiv

Kvinnen med slangen og speilet representerer visdom. Dette er tvetydige symboler for maktens dobbelthet som oppfordrer til å utvise dømmekraft og motstå fristelsen til å misbruke makt.

Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Kvinnen som bærer på søylen står for styrke. Hun er et symbol på mot og forsvarsvilje.

Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

Kvinnen som med krukken står for måtehold. Hun blander vann og vin som et tegn på at verdens goder er tilmålt.

Foto: Caroline Juterud/Oslo byarkiv

I et hjørne av taket finner vi en liten ape som sitter og ser i et speil. Speilglass var svært kostbart og aper ukjente og eksotiske dyr, begge deler et tegn på luksus.