Ruiner og arkeologiske funn

Kontraskjæret

Da den nye byen ble anlagt ble det bygget bygårder på Kontraskjæret. Disse husene var leiegårder for de som ikke hadde penger til å bygge seg hus. Disse gårdene hadde fått tillatelse til å bygges i laft- og bindingsverk, og var dermed også mer utsatt for brann.

Kontraskjæret.

Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren

0 anbefalinger

Utgravninger på Kontraskjæret

På Kontraskjæret gjennomførte arkeologer utgravninger i 1979 og i 1981. Utgravningene ble satt i gang på grunn av veiprosjektet fra Vestbanen til Havnelageret. Under utgravningene fant arkeologene restene etter fem bygårder, to av dem kan du se spor av på bakken i dag. Husene ble trolig bygget rundt grunnleggelsen av byen i 1624.

I kongebrevet av 4. oktober 1624 ga Kong Christian IV retningslinjene for byens utforming, styre og stell. I dette brevet skrev han at de borgerne som tok de beste byggeplassene, i byens søndre og østre kvarter, skulle velge og bebygge:

«en Plads oppe i byen, hvorudi Haandverksfolk for leie kan have deres Værelse».

- Kong Christian IV, Kongebrevet av 4.oktober 1624

Kongen må altså ha ment at folk som ikke selv hadde råd til å bygge seg hus, på denne måten raskest mulig skulle kunne flytte til den nye byen. Mye tyder derfor på at husene på Kontraskjæret var utleiegårder og at de som bodde her var håndverkere og andre som ikke hadde råd til å eie hus.

Den nye byens murtvang ble aldri håndhevet konsekvent. Fordi mur var dyrt hadde husene på Kontraskjæret fått tillatelse til å bygges i laft- og bindingsverk. De var dermed også mer utsatt for brann.

På bakken kan dere se restene etter to av bygårdene. Det man ser er deler av grunnmuren, som viser hvor store rommene i husene har vært. Hver av bygårdene har hatt flere hus rundt en liten plass. På 1600-tallet var man ikke så mye inne i huset som nå. Barna lekte oftest ute mellom husene. I utkanten av plassen har man funnet spor etter latrinen (utedoen).

Hesteskjelettet

Under restene av en av bygningene fant arkeologene en stor nærmest rund grop som var ca. 4 meter bred og 2 meter dyp. Nede i gropen fant arkeologene mye keramikkskår, bein, store mengder skår fra vindusglass og mest oppsiktsvekkende av alt et hesteskjelett.

Sannsynligvis ble denne hesten begravet her. Kraniet hadde et knust hull i pannen, men det er ikke mulig å vite om dette har skjedd senere eller om hesten ble slått i hjel med et slag i pannen. Hesten var dekket av et kalklag. Dette er såkalt «likkalk» som har vært spadd over hestekadaveret for at kjøttet raskest mulig skulle blir borte.

Selve gropen ble nok ikke laget for å begrave hesten da den var i bruk som søppelgrop før hesten ble begravet. Hvorfor denne gropen ble laget er altså ikke mulig å si med sikkerhet, men den ble brukt til både søppelgrop og gravplass.

Vann og brann

1600-tallets Christiania-borgere forsvarte byen mot brann ved å bytte på å gå vaktrunder i byen. Oppdaget man brann eller tilløp til brann skulle man melde fra med en gang. I tillegg var alle byens borgere pålagt å hjelpe til med å slokke eventuelle branner. De som eide gårdene måtte til enhver tid ha fylte bøtter, samt redskaper som stiger, økser og seilduk tilgjengelig. Men det viktigste våpenet mot ilden var vann.

Christianias vanntilførsel kom fra flere uthulte trestammer som ledet vann fra Akerselva og ut til offentlige eller private vannposter. Men trerørene tålte ikke like høyt trykk som de senere støpejernsrørene, så vannet måtte øses ut i bøtter og kar. Derfor kunne man heller ikke bruke høytrykksslanger slik som i dag.

Selve slokkingen foregikk heller ved at menneskene stilte seg i en lang rekke som strakte seg fra en av byens vannposter og til brannen. Førstemann i rekken fylte bøttene og sendte dem videre gjennom hele rekken, og sistemann helte vannet over flammene.

Brannen i 1686

21. april 1686 slo lynet ned i byens domkirke, Hellig Trefoldighets kirke, på Christiania Torv. Lynet var så kraftig at kirkeklokkene skal ha smeltet, og det begynte å brenne.

Brannen spredte seg til de nærmeste bygningene og videre til den nordlige delen av byen. Dette var den fattigste delen av byen som etter dispensasjon fra kongen, stort sett var bygget i bindingsverk.

Dermed resulterte lynnedslaget i den første store bybrannen siden Christianias grunnleggelse hvor en tredjedel av byen, om lag 100 bygninger, brant ned. Der i blant husene på Kontraskjæret.