Stiftsgården – regjeringsbygning og statsministerbolig

Gårdens tidligste historie

Gården ble oppført i 1757 på murene fra en tidligere bygning. Byggherre var den rike Morten Leuch, som hadde overtatt eiendommen i 1754. Leuch innredet den til en av byens flotteste bygårder. Staten overtok gården i 1781. Den ble brukt som lokaler for overhoffretten, og senere stiftsoverretten. Navnet Stiftsgården stammer fra denne tiden.

Statsråd i Stiftsgården

I de første tiårene etter selvstendigheten i 1814 var stattholderen regjeringens sjef, og ledet statsrådene. Stattholderen var kongens stedfortreder i Norge. Statsrådsmøtene ble holdt i Stiftsgården, når kongen ikke var i landet.

Senere ble statsrådet ledet av førsteministeren i regjeringen. Dette var en forløper for embetet som statsminister, som ble opprettet i 1873. Stiftsgården var også mye brukt som representasjonslokale for stattholderen eller Regjeringen. Her ble det holdt storslagne fester og ball, ofte for å gjøre ære på stortingsrepresentantene.

Regjeringen

Det norske regjerings historie starter våren 1814. I februar 1814 utropte daværende stattholder, den danske prins Christian Frederik seg til Norges regent. Han utnevnte et regjeringsråd allerede 2. mars samme år. Noen måneder senere var grunnloven vedtatt, og med den bestemmelser om hvordan statsrådet (Regjeringen) skulle fungere. De første departementene ble opprettet i slutten av mai 1814.

Christian Frederiks regjering fortsatte å styre gjennom høsten 1814, også etter at han hadde trukket seg tilbake og etter hvert forlot landet. Den 30. november 1814 utnevnte kong Karl 13. sin første norske regjering. Flere av statsrådene fra Christian Frederiks regjering gikk inn i kong Karls nye norske råd.

Stattholderne

Hjemme i Norge ble statsrådene ledet av kongen eller kronprinsregenten når han var landet. Men det var jo bare i perioder av året. Kongen innsatte derfor en stattholder til å regjere i sitt sted og holde statsrådsmøter når han ikke var til stede selv.

Akkurat som under unionstiden med Danmark, fortsatte stattholderne under unionen med Sverige å bo i Paleet. Men når kongen eller kronprinsen kom til landet, flyttet stattholderen til Stiftsgården.

I 1815-1816 hadde stattholderen et sekretariat på 10 mann. Siden ble stattholdersekretariatet redusert til én mann.

Stattholderstriden

Stattholderembetet ble i økende grad upopulært i Norge. Det ble sett på som et uttrykk for svensk behandling av Norge som mindreverdig unionspartner.

Misnøyen med denne fjernstyringen var årsaken til den såkalte stattholderstriden. Stortinget vedtok i 1854 å endre grunnloven, slik at stattholderembetet ble opphevet. Kongen motsatte seg dette, og brukte både i 1854 og 1859 sitt utsettende veto i grunnlovssaker til å stoppe endringen. Også den svenske regjeringen blandet seg inn. De mente at dette var et svensk-norsk anliggende, og protesterte mot grunnlovsendringen. I 1873 gikk grunnlovsendringen omsider gjennom.

Statsministerembetet

Siden 1854 hadde stattholderembetet stått ubesatt, og regjeringen vært ledet av en førsteminister. Etter grunnlovsendringen i 1873 ble dette formalisert, slik at også regjeringskollegiet i Christiania nå ble ledet av en statsråd med tittelen statsminister. Statsministeren i Christiania hadde rang foran statsministeren i Stockholm.

Statsministerbolig

Statsministeren hadde sitt kontor og sin bolig i Stiftsgården i Rådhusgata 13. I 1896 ble Parkveien 45 og 47 innkjøpt av staten til bruk som ny statsministerbolig, eller ministerhotell, som det ble kalt. Rådhusgata 13 ble deretter solgt. Tomteprisene i Kvadraturen steg mye i denne perioden, og salget av Stiftsgården dekket både kjøp og ombygging av den nye statsministerboligen.