Wessels plass

Wessels plass er en godbit. Her kan man se arkitektur fra mange ulike tidsperioder.

Wessels plass. Til høyre ser vi Stortinget.

Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren

10 anbefalinger

Skreddergården

I Akersgata 20 ligger ”Skreddergården” som er en av hovedstadens første moderne forretningsgårder med svært påkostede og dekorerte fasader. Tilnavnet Skreddergården har bygningen fått fordi en rekke skreddere hadde holdt til på eiendommen helt siden 1830-årene.

Det eksklusive forretningsbygget som står på eiendommen i dag ble byggemeldt i 1894 for skreddermester Carl Hansen og oppført etter tegninger av arkitekt Christian Reuter (1862-1926).

Skreddergården fotografert i 1982.

Foto: Per Erling Johnsen / Byantikvaren

Skreddergården i april 1982, før rehabilitering.

Påkostet bygg

Gården har en eksklusiv fasade med uvanlig rik bruk av to sorter granitt fra Vestfold som forblendingstein. Dette er mørk blågrå larvikitt og mursteinsrød tønsbergitt. Flankert av to par kolossalpilastere av polert granitt, er murlivet rikt dekorert med fargerike fasademalerier i silikat av svært høy kvalitet. Disse dominerer fasadens midtparti fra tredje til femte etasje.

Skreddergårdens fasade i 1998.

Foto: Ukjent fotograf / Byantikvaren

I juni/juli 1983 ble fasadene renset og konservert. Dette bildet er fra 1998.

Fredet fasade

Fasademaleriene er utført i 1895, trolig av malermester Arne Fladager (1851-1917). I vegglivet i femte etasje er det to hovedmotiver av kvinnefigurer rikt drapert i klassiske gevanter mot gullgrunn, utstyrt med symboltunge attributter: merkurstav, vinkelhake og passer.

Gårdens fasader ble fredet i 1983 og i 2006 ble butikkfasaden i første etasje tilbakeført til tilnærmet slik den en gang var. Resultatet er at gården har fått tilbake den opprinnelige utformingen, og fremstår i dag som en av byens mest elegante forretningsfasader.

Nærbilde av et av fasademaleriene.

Foto: Arve Kiersheim / Riksantikvaren

Nærbilde av et av fasademaleriene.

"Skreddergårdens fasader er fredet"

Stortinget

Stortingsbygningen er en av Oslos viktigste bygninger. Den var den første av de nye "nasjonsbyggene" som ble oppført i den nye og ganske selvstendige nasjonen, Norge og er derfor et viktig symbolbygg.

Stortinget.

Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren

Svensk arkitekt

Den svenske arkitekten Emil Victor Langlet vant arkitektkonkurransen om det nye Stortinget. Bygningens fasader er i gul tegl, med sokkel og detaljer i granitt. Vindusutformingen er variert, hovedsaklig med buede overdekninger.

Hovedfasaden mot Eidsvolls plass er karakteristisk, med to fremskutte sidefløyer og en stor rotunde. Den inneholder Stortingets møtesal som ligger i 2.etasje. Slik kan man lese noe av bygningens funksjon i fasaden. Legg merke til de flotte dørene i inngangspartiet, og de mange forseggjorte fasadedetaljene.

Stortingssalen, fotografert i 1905.

Foto: Wilhelm Haffner / Oslo Museum

Stortingssalen med sin avrundede form, bilde fra 1905.

Tilpasset nybygg

Mot Akersgata ligger et tilbygg som både er godt tilpasset den gamle bygningen og har et eget, sterkt arkitekturuttrykk. Det er tegnet av Nils Holter og sto ferdig i 1958. Se særlig på hvordan arkitekten har løst møtet mellom gammelt og nytt på fasadene mot Karl Johans gate og Wessels plass. Gul tegl, men med et mer moderne og dempet uttrykk.

Fasaden mot Akersgata kalles rasterfasade og er typisk for tidsperioden det er oppført i. Samtidig snakker denne fasaden godt med forretningsgårdene over gaten. Selv om de er eldre, har de også fasader med repeterende motiver.

Foto: Tove Solbakken / Byantikvaren

Frimurerlosjen

Frimurerlosjen er noe for seg selv. Den ligger i Nedre Vollgate 19 og har et monumentalt uttrykk. Den Norske Frimurerorden fikk bygget oppført 1890-94 (arkitekt Henrik Nissen).

Det som kjennetegner Frimurerlosjen er den store mengden detaljer i fasaden, samtidig som den fremstår mastodont og voldsom, takket være søylemotivet på gavlfasaden, de kraftige omrammingene rundt vinduene og tempelgavlene.

Samtidig er det massevis av små detaljer å legge merke til, som små utspring rundt omkring, det fine rekkverket på balkongen, mønsteret den røde og gule teglen er lagt i og de særlig forseggjorte vinduene.

Frimurerlosjen fotografert i 1894.

Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum

Frimurerosjen helt nyoppført, 1894.

Flotte interiører

Interiørene er også meget påkostede, bl.a. med utstrakt bruk av norsk marmor. Av og til er bygningen åpen for publikum i forbindelse med spesielle arrangementer. Benytt muligheten hvis den dukker opp.

Interiøret i Frimurerlosjen i 1933.

Foto: Anders Beer Wilse / Oslo Museum

Interiør fra Frimurerlogen 1933