Stortingsbygningen

I 42 år hadde Stortinget holdt til i lokaler bygget for et annet formål. Den karakteristiske stortingsbygningen er i dag et velkjent landemerke, men byggingen kom først i gang etter årevis med diskusjoner om plassering og utforming.

Arkitekturkonkurransen i 1856

I 1856 utlyste Finansdepartementet en arkitekturkonkurranse om utforming av en stortingsbygning. En enstemmig jury kåret et vinnerforslag i gotisk stil innsendt av de etablerte arkitektene Schirmer og von Hanno.

Det var imidlertid en ung, svensk arkitekt som til slutt ble gitt det ærefulle oppdraget. Emil Victor Langlet kom til Christiania med sine tegninger i februar 1857, lenge etter at konkurransen var avsluttet. Han fikk likevel lov til å stille ut sitt forslag sammen med de andre bidragene. Dette avstedkom nye runder med diskusjoner før det endelige vedtaket ble fattet i 1860.

Hvor skulle bygget stå?

Det var ikke bare utformingen av stortingsbygningen som var omdiskutert. Hele 17 ulike tomter ble vurdert, fra Slottsparken til Youngstorget til Grev Wedels plass. Til slutt gikk regjeringen til innkjøp av dagens tomt, beliggende mellom Karl Johans gate, Akersgata og Prestegata.

I anledning grunnstensnedleggelsen 10. oktober 1861 ble det arrangert en festforestilling der Henrik Ibsen hadde skrevet følgende om Stortingets plassering midt imot slottet: «Folkets Gaard og Kongens Gaard, Over mod hindanden høine! Ret som Frender to de staar, Ser hindanden ind i Øine.»

Arkitektur og symbolikk

Stortingsbygningen skiller seg fra andre parlamentsbygninger. Den er en blanding av flere stilarter. Stortingssalen ligger i en rotunde vendt ut mot omgivelsene, ikke lukket inne midt i bygningen. Det er uvanlig for parlamentsbygninger. Opprinnelig var baksiden av Stortingsbygningen lignende forsiden, med en lagtingssal som vendte ut mot Akersgata.

Stortingssalen er godt synlig fra utsiden, noe som gir folket et lite innblikk i det som skjer bak vinduene. På samme måte skulle de ni rundbuede åpningene invitere folket inn. Utformingen av bygget skulle markere en nærhet til folket, den skulle ikke oppleves som fjern eller opphøyet. Opprinnelig var det dører i alle åpningene, men i dag er det kun én dør som leder inn i vestibylen.

Bakken som leder opp til hovedinngangen heter Løvebakken. Navnet kommer fra de to løvene i granitt som ligger ved foten av oppkjørselen. Billedhuggeren Christopher Borch tegnet og modellerte løvene, mens det var straffanger fra Akershus festning som hugget dem ut.

Stortingsbygningen står ferdig

Den 5. mars 1866 kunne Stortingets 111 representanter flytte inn i parlamentsbygningen. Den inneholdt bare 35 rom. Dessuten delte Stortinget hus med Norges Geografiske oppmåling, Kanaldirektøren, Statsrevisjonen og Riksarkivet. Først i 1938 fikk Stortinget bygningen for seg selv.

Åpningen av stortingsbygningen ble feiret med festmiddag på Hotell Du Nord. Her deltok Stortingets representanter sammen med Statsrådet og Høyesteretts medlemmer. Middagen varte i hele seks timer, og på menyen sto både skilpaddesuppe, torsk og andestek med trøfler. Blant gjestene var også arkitekten selv – Emil Victor Langlet.