Stortingsmennene i byen
I Prinsens gate 26 leide Jomfru Hals i 1815-1816 ut rom til stortingsrepresentant fra Akershus Laurentius Borchsenius. Stortingsmennene leide seg rom i private hus over hele byen da de møttes til Storting.
Foto: Tove Solbakken/Byantikvaren i Oslo
Foto: O.M. Væring/Oslo Museum
En del av vandringen Hovedstaden Christiania
Foto: Nasjonalbiblioteket
Annonse i Morgenbladet 1. oktober 1844
Hvor bodde de første stortingsmennene?
De første tiårene etter at Norge ble selvstendig i 1814, møttes Stortinget hvert tredje år. Da kom stortingsrepresentantene til byen. De fleste av dem leide et par rom hos byens borgere. Til å begynne med var det mest private tilbydere av innlosjering. Utvalget av hoteller var begrenset.
Foto: Ukjent fotograf / Oslo Museum
Carstens hotell på hjørnet av Kongens gate og Rådhusgata var av de få hotellene i byen. Stortingsrepresentantene tok gjerne inn her en natt eller to, før man tok inn i et privat værelse for resten av oppholdet i byen. På samme adresse lå senere Hotel d'Angleterre, som er avbildet på dette fotoet fra ca. 1895-1899.
Utleie av rom til tilreisende ble tidlig en næringsvei der også kvinner kunne skaffe seg inntekt til livets opphold. I byens aviser ble ledige rom annonsert, noen ganger med direkte adresse til tilreisende stortingsrepresentanter. Mange av disse holdt til i nærheten av stortingssalen i Dronningens gate.
Foto: Oslo Museum
Kvinne vasker tøy i en vaskestamp. Blyanttegning av Carl Frederik Diriks, 1868.
Valget av innkvartering var ulik om du var gårdbruker eller tilhørte embetsstanden. Alle representantene fikk samme godtgjørelse til å dekke boutgifter. Bøndene valgte ofte rimeligere innkvartering og kunne sitte igjen med overskudd etter å ha betalt leien. Mens embetsmennene i tillegg til godtgjørelsen gjerne brukte av egne midler slik at de kunne ta inn med både familie og tjenerstand.
Foto: Aanonsen/Oslo Museum
Nedre Vollgate, med Stortingsbygningen i bakgrunnen. Foto fra 1885.
Da kammerråd og sorenskriver Laurentius Borchsenius møtte på Stortinget i 1815, bodde han hos Jomfru Hals i Prinsens gate. Gården som hun bodde i, var typisk for Christiania i første halvdel av 1800-tallet. De fleste bygårdene var på en eller to etasjer. De gamle gårdene øverst i Prinsens gate sto frem til 1881 da de ble revet og dagens bygg, den såkalte Schiøllgården, ble oppført. I dag er det en del av Stortingskvartalet. Stortinget overtok gården i 1972.
Reisen til hovedstaden
Tidlig på 1800-tallet var veinettet i Norge sparsommelig utbygd og bare noen få veier som knyttet sammen de største byene. For mange representanter kunne veien til hovedstaden være både lang og kronglete. Da stortingsrepresentant Frederik Meltzer reiste fra Bergen til Christiania høsten 1822, kom han landveien fra Bergen over Filefjell til Ringerike. Han gjorde et kort stopp på Sundvollen. Ferden gikk herfra videre over Bærum hvor han fikk ny hest ved Johnsrud i Lommedalen og fortsatte inn mot hovedstaden.
Foto: Dag Andre Ivarsøy/Nasjonalmuseet
Bro ved Sundvollen. Auguste Etienne François Mayer (Kunstner for mønster/kartong e.l.). Litografi på papir. Fra et fransk plansjeverk utgitt 1842 og 1856.
Livet mellom møtene i Stortinget
En stortingssesjon kunne flere måneder og representantene fikk nok tid til å pleie sitt sosiale liv. Fra dagboksbeskrivelser fortelles det om diverse middagsselskaper og andre sosiale sammenkomster. Frederik Meltzer som møtte på Stortinget i 1822 forteller i sine dagbøker om det sosiale livet utenom stortingsmøtene. Ved siden av hyppige middags- og teselskaper var han ofte hos venner og spilte Boston, et kortspill for fire personer hvor det ofte spilles om innsats.
Foto: Telemark Museum
Kortstokk, produsert ca. 1840-1860.
Når det ikke var møter i Stortinget, deltok representantene i det sosiale livet i Christiania. De ble invitert i middalgsselskaper og på huskonserter. Man gikk på teateroppsetninger og komedieforestillinger, eller dro på utflukter ut av byen.
Foto: Oslo Museum
"Staaende Middag / Meget over sig, lidet i sig." Pennetegning. Carl Frederik Diriks, 1866.
Fortsett vandringen
