Børsen

Tollbugata 2

Børsbygningen ble oppført i 1826-1828 etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch, og har den samme funksjonen i dag som da den åpnet.

2 anbefalinger

Mellom forretningsgårder, motorvei, trafikk og larm ligger Oslo Børs og vitner om en annen tid. Beliggende i en park, nå voktet av et høyt gjerde, vil det kanskje overraske mange at den lyse murbygningen med sitt klassisistiske formspråk er Oslo Børs.

Den hvite bygningen i parken er likevel brukt til det den opprinnelig var tenkt som da den ble oppført mellom 1826 og 1828: Norges eneste regulerte markedsplass for omsetning av aksjer, grunnfondsbevis og andre verdipapirer.

Børsen - Historie

Tidlig på 1800-tallet var Norge en landbruks- og fiskerinasjon, og i 1814 hadde Christiania bare ca. 10 000 innbyggere. Etter Napoleons-krigene var det vanskelige tider for den unge nasjonen, og det var mangel på penger. Dette la en sterk demper på næringslivet, og det ble besluttet at man måtte få en børs for å få økt aktivitet i næringslivet.

Kjøpmann Nicolay Andresen regnes som børsens «far». Det var han som på Stortinget i 1818 fremmet forslag om å opprette en børs. Kong Carl XIV Johan sanksjonerte den første Børsloven den 8. september 1818. I april 1819 åpnet Christiania Børs sitt første lokale i Madam Jørgen Pløens Gaard i Toldbodgaten (nå Fred. Olsen-gården).

Bygningen

Børsbygningen med adresse Tollbugata 2 ble oppført etter tegninger av arkitekt Christian Heinrich Grosch i 1826-1828. Grosch måtte i 1827 forlate stillingen som assistent for slottsarkitekt H.D.F Linstow da Stortinget nektet å bevilge mer penger til byggingen av Slottet. Han var dermed ledig for sitt første selvstendige oppdrag i hovedstaden.

Hagen

Børshagen var egentlig et grunt havnebasseng der byens avløpsrenner munnet ut. I løpet av 1700-tallet ble bassenget fylt ut, og plassen ble benyttet til bl.a. fisketorv. I 1806 ble hele kvartalet lagt ut til byens første offentlige park, Grønningen. Etter en istandsettelse i 1819 ble den også kalt Esplanaden.

Jobbetider

Tradisjonelt har virksomheten ved børsen foregått uten oppmerksomhet fra allmennheten. Det er først og fremst i de såkalte «jobbetidene» folks øyne har vært rettet mot børsen. Den første jobbetiden begynte i 1890-årene og kulminerte med krakket i 1899. Den andre perioden som i norsk historie kalles jobbetid, var årene 1917-1918. De høye fraktprisene under 1. verdenskrig førte til vill spekulasjon. Krakket kom da krigen sluttet, og skipsaksjer ble omtrent verdiløse.

Lange linjer

I tiden etter den andre verdenskrigen har både aksjekurser og omsetning ved børsen steget sammenhengende, med unntak for korreksjoner som fant sted etter børskrakkene i 1987 og 2008.