Treschowgården

Fred Olsens gate 2

Treschowgården er en av Kvadraturens få barokkbygninger, men de fleste kjenner nok gården som hovedkvarteret til rederiet Fred Olsen, som passende nok har fått gata der gården ligger oppkalt etter seg.

2 anbefalinger

Da Gerhard Treschow fikk gården bygget i 1710, lå den som en prakteiendom helt nede ved havna, med utsikt over hele Bjørvika. Havnebassenget er senere utfylt og i dag ligger bygningen godt inne i byen med travle gater og store nabobygninger rundt seg.

Børs og katedral... skole

Treschowgården har en lang og sammensatt historie, og har vært brukt til utallige formål. Bygningen har blant annet huset Børsen, Christiania Katedralskole og Hotel Britannia, et middelklassehotell hvor man kunne få værelse for en krone natten på slutten av 1800-tallet. Huset ble restaurert i 1919, og har siden den gang rommet kontorer for skipsrederiet Fred. Olsen.

Ekte barokk

Gården er det mest typiske eksempelet på barokkarkitektur i Kvadraturen. Mot syd har bygningen en vakker, symmetrisk oppbygd fasade med et karakteristisk inntrukket inngangsparti med natursteinstrapper og smijernsrekkverk. På 1700-tallet lå denne fasaden vendt mot byens havnebasseng og hadde en sentral og godt synlig beliggenhet i byen.

Gerhard Treschow, industrigründer og parykkelsker

Gerhard Treschow var en viktig industripionér og alt-mulig-forretningsmann, som grunnla flere bedrifter i Christiania.

Deilig å være dansk i Norge

Treschow tilhørte en velstående kjøpmannsslekt i Danmark og fikk sin utdannelse i Tyskland ved Universitetet i Utrecht. I 1683 ble han utnevnt som toller i Christiania og flyttet da til Norge.

Toller og importør

Som toller var han en del av embetsmannstanden, men på grunn av utstrakt forretningsaktivitet, blant annet knyttet til trelastproduksjon og -eksport måtte han etterhvert fratre stillingen som toller. Å være både skipsreder og toller var en klar interessekonflikt!

Pionér og magnat

Treschow ble en av Christianias rikeste menn, og eide blant annet et teglverk, som levert teglstein til oppføringen av Domkirken og flere sager, deriblant Bjølsen sagbruk ved Akerselva. I tillegg til å drive med handel var han også en viktig industripionér.

Den første industribedriften han opprettet, var en papirmølle som han grunnla sammen med Ole Bentsen, og som var forløperen til Bentse Brug ved Akerselva. De fikk privilegier på møllen i 1698, og dessuten fortrinnsrett på salg av sitt papir til sentraladministrasjonen i København. I 1706 fikk Treschow også privilegier på et såpekokeri og en oljemølle. Han hadde på det meste 300–400 mennesker ansatt.

Forfengelig admiralitetsråd

Treschow fikk tildelt tittelen admiralitetsråd i 1704, og var da rådgiver for den kongelige marinen. Da han i 1710 fikk bygget Treschowgården ble den et yndet samlingssted for byens sosietet. Det kan også nevnes at han var den borger i Christiania som betalte mest i parykkskatt.

For å finansiere krigføringen under den store nordiske krig (1708-1720) ble nye skatter innført, blant annet på luksusvarer som parykker, sko, lystbåter, vogner og tjenestefolks lønn.

- Norgeshistorie.no